Den nye norske komedien Wendyeffekten tar oss med til den harde skyggesiden av Bøler i Oslo, der den lokale mafiaen styrer penga i omløp med hard hånd.
Linn Skåber spiller Wendy, en luksusprostituert med lange bein, ekstremt lange øyevipper og en magisk evne til å få mannfolka til å sikle. Wendy drømmer om et rikere liv, sånn rent bokstavelig, og skyr ingen midler når muligheten til å oppnå nettopp det dukker opp.
Anmeldelse: «Wendyeffekten» – Leker med tidskoloritter og stereotyper
– Det er innmari gøy å få spille en sånn dame med bein i nesa, forteller Linn Skåber til NRK. Hun røper at hun alltid har vært fascinert av den virkelige verdens gangsterdronninger, og derfor synes Wendy var en spennende rolle å utforske.
– Jeg har forska litt i det å gå fra den utrolige mykheten med de lange øyevippene, til det være så beinhard at du kan klippe av en finger uten å blunke. Det å være ekstremt feminin samtidig som man er ekstremt voldsom, er en spennende del av hjernen å bevege seg i, sier Skåber.
Linn Skåber har blafrende øyevipper, men bein i nesa i Wendyeffekten. (Foto: SF Norge)
Drabantbyens hemmelige liv
Selv er hun vokst opp på Oslos østkant og synes filmen fanger et spennende univers, nemlig de skjulte miljøene i drabantbyene.
– Vi som er vokst opp i drabantby vet jo at i enhver leilighet skjuler det seg en hemmelighet. Også er det bare å fantasere om hva som skjer inne i de leilighetene. Og akkurat i Wendyeffekten får vi et innblikk i hva som skjer i den skumle, røde pokerleiligheten, forteller hun.
Men bortsett fra at begge er østkantjenter, og at Skåber i likhet med Wendy er ganske jålete, så er det ikke mye Linn og Wendy har til felles. Ønsket om å bli rik ligger ikke hos Skåber.
– Jeg tror det er skikkelig kjedelig å være rik! Det er fascinerende hvor mye folk kan gjøre for gull. Det er langt fra meg, for jeg har alltid tenkt at i enden av den gulltunnelen så står det en solseng i et skatteparadis, og alt er helt fantastisk… kjedelig.
– Det må jo være mye morsommere å ha en campingstol utenfor en blokk der du kan prate med mye artige mennesker, enn å ligge alene og drikke altfor dyre drinker på en dyr strand, konstaterer Skåber.
